Asturias

Asturias

Los estudiantes de español tenéis seguramente motivaciones variadas que os animan a aprender: familiares, culturales, científicas, gastronómicas, deportivas, el trabajo… O la diversión, por qué no.

No obstante, seguro que muchos compartís algo: el espíritu de descubrimiento. El deseo de no deteneros en lo ya conocido, sino continuar más allá, asomándoos a nuevas experiencias. Ampliando cada día vuestra riqueza personal.

Por eso, en este breve artículo me gustaría dejar de lado qué hacer o visitar en los rincones más famosos del mundo hispanohablante: los museos de Madrid, el Barrio Gótico de Barcelona, las playas andaluzas, la vida nocturna en las ciudades mediterráneas, las cataratas de Iguazú en Argentina, la arqueología de México, Perú o Guatemala…

Os recomiendo conocer a cambio la costa norte de España. Una región en concreto: Asturias. Cultura celta entre montañas, valles y bosques, mitos, historia y gaitas cuyo eco no se pierde en la distancia, sino que suena muy vivo frente a vosotros.

En medio del camino que, desde Francia, conduce hasta Santiago de Compostela, en la vecina Galicia.

Y uno de los mejores lugares posibles para comer, no podemos olvidar ese «pequeño» aspecto.

¿Cómo describir esta tierra a quienes aún no habéis estado aquí? ¿Sabré usar las palabras adecuadas? ¿Os interesarán los mismos detalles que capturan mi atención? ¿Serán mis ojos, oídos, todos los sentidos, fieles transmisores de lo que podéis encontrar —o no encontrar— en este destino?

Asturias forma parte de lo que se denomina «España verde». Si buscamos una equivalencia en Noruega para entender el contraste geográfico con el resto de la península y las islas, quizá podríamos encontrarla comparando los picos de Kjølen y las llanuras y colinas de Stavanger.

En un cuento escrito por el célebre novelista y aventurero Joseph Conrad, La posada de las dos brujas, Asturias aparece como un lugar misterioso, debido precisamente a esa orografía que dificultaba construir vías de comunicación. ¡Que se lo digan a los romanos, que anduvieron más de diez años enviando legiones sin éxito hasta que el mismo emperador Augusto tomó cartas en la conquista!

Más tarde, durante el periodo musulmán de la historia, fue el único territorio donde descendientes de romanos y visigodos resistieron para crear el primer reino cristiano que avanzaría, al correr de los siglos, hasta el estrecho de Gibraltar.

¿Y los asaltos de los vikingos? ¿Sabéis que flotas de «hombres del norte», en busca de botín, arriaron las velas de sus drakkar e hicieron desembarcos en las arenas de Gijón, justo donde hoy los bañistas toman con calma el sol?

Incluso, según cierta leyenda, los habitantes de Cudillero, cuyas pintorescas calles transcurren entre el monte y el mar, tienen sus ancestros en aquellos «viajeros» medievales.

Oviedo, con su palacio-iglesia anterior al estilo románico europeo y su catedral gótica. Donde cada año se conceden los prestigiosos premios Princesa de Asturias…

Covadonga, donde la tradición sitúa la batalla que decidió el destino del país. Lastres, localidad marinera catalogada como uno de los pueblos más bonitos…

Ribadesella, donde se reúnen cientos de piragüistas internacionales tras descender por su río. Llanes, con el paseo sobre los acantilados desde donde vigilar por si acaso vuelven los barcos de Odín…

El pequeñísimo Pimiango, cuya Cueva del Pindal conserva dibujos rupestres de bisontes, caballos y mamuts…

En fin, espero haberos despertado cierta curiosidad para encaminar vuestros pasos y vuestra imaginación en la primera entrada de este blog. Si he tenido éxito, ¡bienvenidos!

 

 

Asturias,.

Spanskstudenter har sikkert varierte motivasjoner som driver dere til å lære: familiære, kulturelle, vitenskapelige, jobbrelaterte, sportslige, gastronomiske … eller bare for moro skyld, hvorfor ikke.

Men, det er sikkert mange av dere som deler noe: ånden av oppdagelse. Ønsket om å ikke stoppe ved det kjente, men å fortsette utover, å kaste dere ut i nye opplevelser. Å utvide deres personlige rikdom hver dag.

Derfor, i denne korte artikkelen, vil jeg gjerne legge til side hva man skal gjøre eller besøke i de mest kjente hjørnene av den spansktalende verden: museene i Madrid, det gotiske kvarteret i Barcelona, strendene i Andalusia, nattelivet i middelhavsbyene, Iguazú-fallene i Argentina, arkeologien i Mexico, Peru eller Guatemala …

Jeg anbefaler dere i stedet å bli kjent med den nordlige kysten av Spania. En bestemt region: Asturias. Keltisk kultur blant fjell, daler og skoger, myter, historie og sekkepiper hvis ekko ikke forsvinner i avstanden, men lyder veldig levende foran dere.

Midt på veien som fra Frankrike fører til Santiago de Compostela, i nabolandet Galicia.

Og en av de beste mulige stedene å spise, vi kan ikke glemme det «lille» aspektet.

Hvordan beskrive dette landet til de som ennå ikke har vært her? Vil jeg klare å bruke de rette ordene? Vil dere være interessert i de samme detaljene som fanger min oppmerksomhet? Vil mine øyne, ører, alle sansene, være trofaste formidlere av det dere kan finne — eller ikke finne — på denne destinasjonen?

Asturias er en del av det som kalles «grønne Spania». Hvis vi søker en ekvivalent i Norge for å forstå den geografiske kontrasten med resten av halvøya og øyene, kunne vi kanskje finne den ved å sammenligne Kjølen-fjellene med slettene og åsene i Stavanger.

I en fortelling skrevet av den berømte romanforfatteren og eventyreren Joseph Conrad, «Vertshuset med de to heksene», vises Asturias som et mystisk sted, nettopp på grunn av det vanskelige terrenget som gjorde det vanskelig å bygge kommunikasjonsveier. Bare spør romerne, som brukte mer enn ti år på å sende legioner uten hell, inntil keiser Augustus selv tok tak i erobringen!

Senere, under den muslimske perioden i historien, var det det eneste territoriet hvor etterkommere av romere og vestgoter motsto for å skape det første kristne kongeriket som i løpet av århundrene ville ekspandere helt til Gibraltarstredet.

Og hva med vikingangrepene? Vet dere at flåter av «nordmenn», på jakt etter bytte, senket seilene på sine drakkar og gjorde landinger på sandstrendene i Gijón, akkurat der hvor solbadere i dag rolig nyter solen?

I tillegg, ifølge en viss legende, har innbyggerne i Cudillero, med sine pittoreske gater mellom fjell og hav, sine forfedre blant disse middelalderske «reisende».

Oviedo, med sin palass-kirke før den europeiske romanske stilen og sin gotiske katedral. Hvor de prestisjetunge Prinsesse av Asturias-prisene deles ut hvert år …

Covadonga, hvor tradisjonen plasserer slaget som bestemte landets skjebne. Lastres, en fiskerlandsby rangert som en av de vakreste landsbyene …

Ribadesella, hvor hundrevis av internasjonale padlere samles etter å ha padlet ned elven.

Llanes, med spaserturen over klippene hvor man kan holde utkikk etter om Odins skip kommer tilbake …

Den liten Pimiango, hvor Pindal-hule har hulemalerier av bisoner, hester og mammuter …

Til slutt, jeg håper jeg har vekket en viss nysgjerrighet hos dere til å rette deres skritt og deres fantasi mot det første innlegget i denne bloggen. Hvis jeg har lyktes, velkommen!

Legg igjen en kommentar

Rull til toppen